Navigere i karbonkredittmangel

Akselerert siden fjorårets COP26 FN-klimatoppmøte har avkarboniseringsstrategier vært et sentralt fokus for bedrifter, der mange har vedtatt egne netto null-klimaforpliktelser. Som et resultat skyter etterspørselen etter karbonkreditter for å kompensere for uunngåelige utslipp i været, noe som øker prisene dramatisk.

Etter det første fallet i aksjekurser da Ukraina-krigen brøt ut, har markedet i stor grad stabilisert seg. I håp om at Ukraina-krisen ikke blir langvarig, forventes det at karbonkredittmarkedet vil forbli robust, eller i det minste komme seg igjen.

Så, hva betyr dette for bedriftsreiseinnkjøpere?

De som for første gang ønsker å kompensere kostnadene for sine forretningskritiske reiser, står overfor utfordringer. Dette skyldes ikke bare stigende kostnader, men også den begrensede tilgjengeligheten av visse typer akkrediterte karbonprosjekter. Kanskje viktigere er risikoen ved å investere i ikke-akkrediterte prosjekter som, hvis de ikke overvåkes skikkelig, kan gjøre mer skade enn nytte, og potensielt sette en virksomhet i en vanskelig situasjon.

Selskaper risikerer anklager om grønnvasking og et skadelig omdømmetap når de investerer i ukvantifiserte karbonprosjekter dersom nødvendig due diligence ikke er utført.

Utfordringen for øyeblikket er at ekte karbonreduksjons- og fjerningsordninger kan være kostbare og/eller ikke lett tilgjengelige. Det er også et større fokus på å kun fremme karbonfjerning, når karbonreduksjoner er et like kritisk alternativ i de innledende stadiene av en avkarboniseringsstrategi.

«Selskaper risikerer anklager om grønnvasking og et skadelig omdømmetap når de investerer i ukvantifiserte karbonprosjekter»

Selv om det er nye prosjekter på gang, er sertifiseringsprosessen langvarig på grunn av den omfattende due diligence som må utføres for hvert prosjekt for å sikre at akkrediteringene er pålitelige og genuint leverer vedvarende karbonreduksjon eller -unngåelse. Det er spesifikke geografiske og juridiske hindringer som må overvinnes før et prosjekt når akkrediteringsstadiet.

Mens selskaper kjemper for å kjøpe kreditter som enten unngår eller kompenserer for klimagassutslipp, har det begrensede antallet prosjekter som er tilgjengelige, ført til at prisene har skutt i været, noe som gjør dem utenfor budsjett for mange som ikke har klare beholdninger.

Med økende press på selskaper for å nå sine bærekraftsmål, står mange virksomheter overfor realiteten at de ikke har råd til å vente når det gjelder kjøp av karbonkompensasjonskreditter. I noen tilfeller, når en beslutning er tatt, kan beholdningen være utsolgt og prisene stige ytterligere.

Imidlertid flommer ikke-akkrediterte prosjekter markedet, der noen ikke har noen positiv innvirkning på å redusere eller unngå utslipp. I noen tilfeller kan de til og med ha et høyere utslipp enn selve aktiviteten de kjøpes for å kompensere.

Uten tilstrekkelig forskning kan disse alternativene føre til at virksomheter betaler en høyere omdømmepris. Mens prisene på både fjernings- og reduksjonskreditter øker, kan bedrifter starte sine avkarboniseringsarbeid ved å begynne med reduksjonskreditter og deretter gå videre til fjerning.

«det handler om å finne den rette balansen mellom kostnad, reisendes velvære og bærekraft»

Kostnaden for bærekraftig reise har lenge vært et hett diskusjonstema, og bedrifter blir tvunget til å spørre seg selv hva som er viktigst – kostnaden for bunnlinjen eller kostnaden for planeten?

Selv om det er en økende etterspørsel etter bærekraftige løsninger, ligger mange reisepolitikker etter og forblir fokusert på billigere alternativer fremfor grønnere løsninger.

Likevel er ikke alle bærekraftige valg dyrere. Innenlands tog er billigere enn flyreiser og slipper ut mindre CO2, mens erstatning av visse møter med videokonferanser fjerner behovet for noen reiser helt. Det handler om å finne den rette balansen mellom kostnad, reisendes velvære og bærekraft. Å redusere behovet for å stole på store kompensasjonskreditter er en måte å håndtere denne utfordringen på som kan hjelpe på lang sikt.

For reiseinnkjøpere, enten uavhengig eller i samarbeid med et etablert ESG-team i organisasjonen som kan krysse flere avdelinger, er kjøp av karbonkreditter for å kompensere for bedriftsreiser en ny del av jobben. Hvorvidt budsjettet for dette ligger på bedriftsnivå eller innenfor reisebudsjettet, diskuteres fortsatt av mange.

Uten informert innsikt i autentiske prosjekter er det en reell risiko i det som er en uklar og i stor grad uregulert bransje. Å samarbeide med en verdifull TMC-partner kan bidra til å navigere i denne nye verdenen. En informert og transparent partner kan støtte innhenting av akkrediterte prosjekter og, i noen tilfeller, ha dette tilgjengelig ved fakturering for å muliggjøre en enkelt transaksjonsprosess for både reisebestilling og kompensasjon.

Selv om selskapet kanskje ikke har kjøpekraften til å konkurrere med megakonglomeratene når det gjelder kjøp av kreditter, kan en smart TMC kjøpe samlet til en fast pris for flere kunder. Dette gir betydelige kostnadsbesparelser for reiseinnkjøpere sammenlignet med direkte kjøp og sikrer at karbonkreditter er grundig revidert av en pålitelig tredjepart.

«å samarbeide med en verdifull TMC-partner kan bidra til å navigere i denne nye verdenen»

Det er verdt å huske at selv små skritt utgjør en forskjell. Hvis budsjettet ikke er tilstrekkelig til å dekke et helt års reiserelatert CO2-fotavtrykk, gjør selv kompensasjon av utslippene fra noen avdelinger eller en del av totalen en forskjell for planeten, og tar organisasjonen din ett skritt nærmere netto null-målene. Hver karbonkreditt representerer enten permanent fjerning av ett tonn CO2 fra atmosfæren eller unngåelse av at ett tonn CO2 slippes ut.

TMC-er samarbeider med betrodde partnere på dette området for å finne kompensasjonsprosjekter som sikrer at bærekraftige reisepolitikker har en reell, positiv og håndgripelig innvirkning. Ed Hewitt, direktør for Natural Climate Solutions hos Respira, fremhever at selv om karbonkompensasjon er et ekstremt verdifullt verktøy, bør det ikke sees på som en universalmiddel for alle netto null-utfordringer. Direkte utslippsreduksjoner må fortsatt være prioritert.

Etterspørselen etter karbonkompensasjonsordninger forventes å fortsette å eskalere i år, og kostnaden ved å nøytralisere karbonutslipp forventes også å fortsette å stige. Det er avgjørende at reiseinnkjøpere er i forkant når det gjelder egne bærekraftstrategier for å sikre at deres innsats bidrar positivt til netto null-målene og ikke legger unødvendig kostnad og risiko til deres travle agendaer.