Bærekraftstrender innen forretningsreiser som vil definere 2026

Bærekraft fortsetter å utvikle seg fra en bransjeambisjon til en praktisk, målbar og stadig mer reisendedrevet forventning. I ATPI står to personer i front for denne endringen: Pippa Ganderton, direktør for ATPI Halo, og Louisa Toure, ATPIs bærekraftsansvarlig.

Når 2025 går mot slutten, satte vi oss ned med Pippa og Louisa for å utforske hvilke bærekraftskrefter som vil forme forretningsreiser i 2026 og fremover. Sammen tegner de et bilde av hva som kommer. Landskapet de beskriver er et hvor dataene blir skarpere, de reisende blir høyere, leverandørene mer transparente, og bransjen beveger seg nærmere virkelig ansvarlige reise- og arrangementsprogrammer.

Karbonrapportering går fra viktig til essensielt

For begge ledere dreier det største skiftet seg om datanøyaktighet og tilgjengelighet.

Pippa er utvetydig: «Jeg forventer at dette vil være det viktigste fokusområdet for mange selskaper. Bærekraft forblir på agendaen uavhengig av politisk polarisering, og etterspørselen etter bedre, mer detaljert rapportering vil bare vokse.»

Hun forventer at selskaper vil presse hardt for karbonbudsjetteringsmuligheter som hjelper reiseansvarlige med å spore og administrere avdelingsutslipp ved hjelp av robuste, auditerbare data. Organisasjoner med modne rapporteringssystemer vil gå fra å bare måle til aktivt å kartlegge sin rute til Net Zero. De som nettopp har startet vil behandle nøyaktige data som det avgjørende første trinnet.

Louisa deler denne frustrasjonen med «generiske» eller overforenklede tall, og legger til en reisende-sentrisk vinkel: «Når hvert flyalternativ viser den samme generiske utslippsestimeringen, mister reisende muligheten til å sammenligne nøyaktig og velge det flyet med lavest innvirkning. Fly som ser identiske ut kan variere betydelig i drivstoffeffektivitet, lastfaktorer og driftspraksis.»

For henne vil det neste store spranget være transparente, detaljerte utslippsdata tilgjengelig i det øyeblikket man bestiller, noe som gir reisende mulighet til å ta informerte, bærekraftige valg.

Generasjon Z: Omdefinerer hvordan ansvarlig reise ser ut

Generasjon Z fortsetter å presse selskaper lenger enn noen generasjon før dem.

Louisa fremhever deres evne til å skjære gjennom markedsføringsstøy: «Generasjon Z er langt mer innstilt på å identifisere grønnvasking og ekte bærekraftige initiativer.»

Men deres forventninger strekker seg utover utslipp. De forbinder velvære med ytelse, og forretningsreiser er intet unntak. Fra tilgang til treningsfasiliteter til trygge hotellplasseringer til sunne matalternativer, ønsker Generasjon Z forretningsreiser som ikke går på bekostning av fysisk eller psykisk helse.

De reiser også annerledes. Pippa bemerker: «De ønsker å reise, men er mer bevisste på bærekraft. De er mer villige til å ta toget innenfor Europa, og reisepolicyer kan trenge tilpasning.»

Deres ønske om å oppleve destinasjoner mer fullstendig omformer også programdesign: «Reise som en opplevelse betyr at bakketransport blir viktigere. Det er også en appetitt for bleisure-reiser, og policyer vil trenge å tilpasses.»

SAF: Fra samtaleemne til konkret handling

Bærekraftig flydrivstoff (Sustainable Aviation Fuel) forblir et av bransjens mest komplekse, men lovende verktøy.

Pippa tror 2026 vil markere et skifte fra interesse til innføring: «Jeg mistenker at vi endelig vil se mer frivillig bruk av SAF gjennom Book & Claim-ordninger. Selskaper vil komme under press for å vise konkrete CO₂e-reduksjonsstrategier.»

Men hun er rask med å understreke at troverdighet vil bli den definerende faktoren for kjøpernes tillit: «ISCC-registeroppføring og sertifikater for produktkilde og kvalitet vil være nøkkelen, ettersom selskaper sørger for at de unngår grønnvaskingsanklager.»

Hun spår også mer tilgjengelige inngangspunkter for nykommere, med SAF-alternativer ved salgsstedet som gjør deltakelse enklere: «Start i det små og skaler opp,» råder hun. «Kjøpere bør søke ekspertråd for å velge riktig produkt og plan.»

Louisa bygger videre på dette poenget med en viktig påminnelse: selv småskala SAF-kjøp betyr noe. «Når flere kjøpere deltar, selv i lavere volumer, sender det et sterkt og viktig etterspørselssignal til leverandører,» forklarer hun. «Den kollektive etterspørselen er det som til syvende og sist driver økt produksjon og tilgjengelighet i fremtiden.»

Bærekraftige leverandører: Synlighet, verifisering og sammenlignbarhet

Både Louisa og Pippa påpeker den samme utfordringen: organisasjoner ønsker pålitelig informasjon, men mangelen på bransjedekkende standarder gjør konsistens vanskelig. Dette er like mye en utfordring for leverandører som for kjøpere, med mange leverandører som jobber hardt for å demonstrere sine fremskritt, men som står overfor et fragmentert landskap.

Louisa forklarer frustrasjonen tydelig: «Det finnes noen få internasjonalt anerkjente bærekraftsvurderinger, men totalt sett er det veldig vanskelig å sammenligne leverandører side om side med utvalget av forskjellige metoder og informasjon de gir.»

Hun forventer at etterspørselen vil vokse etter enkle, sammenlignbare, standardiserte bærekraftsmålinger: «Folk trenger enkle indikatorer som skjærer gjennom teknisk sjargong og understandard metoder.»

Louisa fremhever også den økende frustrasjonen på leverandørsiden, som i økende grad blir bedt om å fylle ut flere spørreskjemaer for bærekraftig due diligence, alle i forskjellige formater. Tiden som brukes på å gi den samme informasjonen i utallige varianter er unødvendig og kontraproduktiv, og hun ser et reelt behov for større tilpasning på tvers av bransjen.

Pippa er enig i at leverandørtransparens vil bli en viktig kilde: «Konkrete bevis vil bli forespurt av flere reiseansvarlige, spesielt de som deltar i avsløringsrevisjoner. Leverandører vil gjøre sine bærekraftsmål mer synlige fordi de blir en del av kjøpskriteriene.»

Enkelhet: Den siste brikken i bærekraftspuslespillet

Ettersom datavolumene øker og forventningene stiger, ser Louisa et universelt behov: klarhet: «Jeg forventer å se et press for at bærekraftsinformasjon skal være klarere, mer konsis og lettere å sammenligne. Enkle, standardiserte målinger vil gjøre det lettere å forstå og ta informerte, ansvarlige valg.»

Med andre ord handler bærekraft i 2026 ikke bare om å gjøre det rette. Det handler om å kunne forklare det tydelig, måle det nøyaktig og sammenligne det trygt.

Et år definert av forventning og myndiggjøring

Fra reisendes atferd til leverandørtransparens til selskapets karbonstrategi, 2026 ser ut til å bli året da bærekraft går fra ambisjon til handling. Tvers gjennom ser Louisa og Pippa det samme skiftet: folk ønsker klarhet, troverdighet og valg, og de er klare til å holde organisasjoner ansvarlige for å levere det.