Å se karbonfinansiering i arbeid i Afrikas regnskoger og kystlinjer

Etter å ha nettopp returnert fra nesten tre uker i Tanzania og Kenya, hvor jeg besøkte noen virkelig inspirerende naturbaserte karbonkompensasjons- og bevaringsprosjekter, samt opplevde ville dyr så rå som de blir i deres naturlige miljø, finner jeg at jeg fortsatt prosesserer mye av det jeg kun kan kategorisere som et eventyr.

Besøk til Ntakata REDD+-prosjektet

Katalysatoren for min reise var muligheten til å besøke Ntakata REDD+-prosjektet i Tanzanias Katavi-region, et flaggskipprosjekt fra vår karbonkredittpartner Respira International, som genererer investeringer for utviklerne, Carbon Tanzania. Ntakata er et prosjekt som både ATPI og flere av våre klienter bidrar til gjennom ATPI Halo, og hjelper til med å kompensere for deler av vårt karbonavtrykk.

Å oppleve førstehånds den kraftige påvirkningen av et så eksepsjonelt godt forvaltet, fullt sertifisert naturbasert karbonkompensasjonsprosjekt gir begrunnelse for hvorfor bedrifter bør inkludere karbonkompensasjon i sine bærekraftstrategier. Det er en rimelig måte å gi tilbake til naturen og avsidesliggende lokalsamfunn, som ofte lider mest som følge av klimaendringer.

Utfordringer som møter Tanzanias skoger

Øst-Afrika, og Tanzania spesielt, står overfor tre hovedmiljøtrusler:

• Dårlige jordbrukspraksis
• Småskala håndverksgruvedrift
• Krypskyting av både storfe og truede arter

Ved å fly inn til Mpanda, Katavi, er arrene etter hundrevis av år med uholdbart jordbruk og lokal, uregulert gruvedrift rikelig. Dårlig jordbrukspraksis har resultert i at bønder rett og slett flytter lenger inn i skogen for å finne beiter og dyrkbar jord, mens håndverksgruvedrift ikke bare setter liv i fare, men også etterlater landet fullstendig ødelagt. Å hjelpe lokalsamfunn til å bedre forstå og respektere sitt miljø, påvirkningen de har på sitt land, og hvordan det må endres, er en enorm oppgave som Carbon Tanzania har omfavnet siden 2017 i nært samarbeid med de lokale distriktslederne.

Bygge motstandsdyktige lokalsamfunn

Nøkkelen til beskyttelse av dette miljøet, på kanten av 216 000+ hektar med enormt verdifull regnskog, hjem til 13 truede arter som sjimpanse, østafrikansk elefant og andre store pattedyr og fugler, er å forbedre levestandarden. Etter hvert som samfunnsvelferd forbedres, vokser bevisstheten, og landsbyboere ønsker aktivt å beskytte sine innfødte økosystemer. Utdanning og helsetjenester er kritiske faktorer, og Ntakata-prosjektet gjør enorme fremskritt med å bygge helsesentre, utvide og forbedre skoler med midlene som samles inn gjennom frivillig salg av karbonkreditter.

Jeg fikk høre fra landsbyboere og distriktsledere hvordan Ntakata-investeringene transformerer liv.

Byggingen av helsesentre muliggjør lokal poliklinisk og fødselsomsorg. Et sykehusbesøk kunne tidligere ta en til to dager. Og hvor en arbeidsdag tilsvarer å mate familien, har det enorme konsekvenser. Forbedret medisinsk behandling betyr at barn kan vaksineres, og forhåpentligvis vil ikke tyfus være en av de tre største plagene, sammen med malaria og HIV fremover.

Jeg så utvidelser og forbedringer som ble gjort på skolebygninger, nye pulter laget for elevene, og også hjem for samfunnsledere, som inkluderer møterom, hvor lokal administrasjon kan forbedres.

Enkle gaver, store smil

Begeistring skapt av bare noen få esker med fargede krittbiter og penner som jeg donerte til skolene er bevis på enkelheten og fattigdommen som er vanlig i disse landsbyene. I mellomtiden betyr nye personalboliger at sykehus og skoler kan oppmuntre lærere og leger til å bli og være en del av samfunnet de arbeider i, og skape arbeidsplasser og stabilitet.

Lokalsamfunn må få lov til å utvikle seg. Det jeg har sett i de tre landsbyene vi besøkte som del av Ntakata-prosjektet (Mpembe, Katuma og Kagunga) er solide fundamenter for å lære og ta i bruk bærekraftige jordbrukspraksis. Lokalsamfunn var aktivt engasjert og forsto omfanget av hva det betyr å sikre fremtiden til sitt miljø, og landet de har bebodd i generasjoner. Å generere inntekter gjennom jordbruk og andre lokale initiativer hjelper både familier og skoger.

Ved å kjøre gjennom dette enorme landskapet var forskjellen slående mellom den sunne regnskogen inne i Ntakata-prosjektområdet og det degraderte landet i landsbyer som ennå ikke deltar i bevaringsinnsats.

Sporing av sjimpanser i Mahale

Etter min felttur til Ntakata reiste jeg fra Ikuu flyplass til Mahale, og deretter med båt til en leir innenfor nasjonalparken ved Tanganyika-sjøen, Mahale. Selv reisen ble et eventyr, med elefanter, impalaer, aper, bavianere, krokodiller, flodhester, bøfler og utallige fugler som dukket opp på veien til Ikuu flyplass.

Mahale har vært hjemsted for sjimpanseforskning siden 1965. Leiren hvor jeg bodde samarbeider tett med forskere og parkvoktere for å sikre at sjimpanseturer respekterer regnskogen, sjimpansene og sikkerheten til besøkende. Tidlig i juni er sjimpanser ofte høyere oppe i fjellene på grunn av sesongmessige matmønstre. Lokale sporere søker fra daggry og holder radiokontakt med leirguider. På vår første dag dro vi av gårde klokka 09:30 for en bratt 2,5 timers tur gjennom tett regnskog. Vi ble belønnet med et ekstraordinært møte med en gruppe på rundt 30 sjimpanser, bare minutter etter at de hadde gjort et sjeldent apedrap.

Vi observerte hele dramaet i deres hierarki: dominerende hanner som hevdet seg selv, hunner og ungdyr som ventet på sin tur, og øyeblikk av ro midt i utbrudd av støy og bevegelse. Vi satt stille i en time, fascinert. Å se sjimpansene på nært hold og være vitne til deres intelligens og sosiale dynamikk var livsforandrende.

På vår andre tur så vi en mindre gruppe, men gjenkjente noen individuelle sjimpanser ved deres trekk og atferd, et vitnesbyrd om sporernes kunnskap og forbindelsen bygget gjennom ansvarlig økoturisme.

Hvordan noen kan ønske å skade disse fantastiske skapningene, som vi deler så mye til felles med, er ufattelig.

Flipflopi: bekjemper plast i Lamu

Det siste reisemålet på min reise var øya Lamu, på Lamu-øygruppen, en mengde små øyer og mangrover.

Her besøkte jeg et virkelig inspirerende prosjekt kalt «Flipflopi», fokusert på plastgjenvinning. Lamu-øya, idyllisk på mange måter, er sterkt påvirket av plastforurensning, forverret av tidevann og stormer som skyller rusk i land.

Grunnlagt for over 10 år siden, er det langt mer enn bare et plastgjenvinningsprosjekt. Det innebærer en hel filosofi og en sta tro på at gjennom utdanning kan vi redusere plastbruk, samt oppmuntre til korrekt avhending, som igjen fører til gjenvinningsmuligheter. Teamet mottar hele 8–10 tonn plast hver måned, som de prosesserer ved sitt anlegg.

Deres første milepæl var å skape verdens første seilende dhow laget helt av resirkulert plast. I dag produserer Flipflopi også plastbaserte møbler, husholdningsartikler og byggematerialer som ser ut og fungerer som tradisjonelt tre.

Et treningssenter utruster lokale håndverkere og praktikanter med ferdigheter, mens materialgjenvinningsanlegget sysselsetter over 30 personer. Som del av den sirkulære økonomitilnærmingen utdanner prosjektet lokalsamfunnet og øker bevisstheten om farene ved engangsplastdeponier, ulovlig brenning, og hvordan man reduserer avhengigheten av plast. Plastavfall utgjør en enorm trussel mot mangrovene og de mange fiskene, fuglene, pattedyrene og annet dyreliv som trives i disse mest fantastiske karbonslukene – de mest verdifulle skogene på vår planet når det gjelder karbonbinding. Flipflopi-teamet planter også mangroveplanter i det beskyttede området mellom administrasjonskontoret og materialgjenvinnningsanlegget.

Jeg var heldig nok til å nyte en tur på en av Flipflopi-båtene tilbake til byen Lamu. Et vakkert og elegant stykke håndverk. Jeg kunne ikke unngå å bli slått av medgrunnleggernes sta og optimistiske tilnærming til å utdanne folk om engangsplast.

Å se påvirkning, førstehånds

Denne reisen bekreftet for meg kraften i godt forvaltede karbonkompensasjonsprogrammer og bærekraftig turisme til å transformere både natur og lokalsamfunn. Midlene generert av prosjekter som Ntakata, støttet gjennom ATPI Halo, forbedrer utdanning, helsetjenester, levestandard og bevaring, og skaper en ringvirkning som kommer oss alle til gode.

Ved å investere i sertifiserte, transparente karbonkompensasjonsinitiativ kan vi gi tilbake til økosystemene og lokalsamfunnene som står i frontlinjen av klimaendringer. Hos ATPI Halo er vi forpliktet til å levere løsninger som ikke bare reduserer utslipp, men også styrker mennesker og beskytter det utrolige biologiske mangfoldet vi alle er avhengige av.